Hjem

Ferdig med journalistikk! :D

Legg igjen en kommentar

Jadda! 😀 Endeligt er eg ferdig med journalistikk! 😀 Eg kan ærligt inrømme at eg ikkje liker journalistikk! Men men, håper nå på at denne perioden gjekk greit og satser på at produktet er godt nok til ein god karakter! 😀 Idag har tiden for det meste godt med på å redigere saken + lage sjølve designet. Eg har også brukt tiden idag på å skrive refleksjon.

Jepps! Eg har ikkje noko meir teori å ta opp, så nå går vi rett på kva dagen har gått på! 😉 Eg begynte først dagen med å redigere saken. Etter at eg hadde lest korrektur og rettet og setje alt sammen, begynte eg med å lage design. Dette følte eg var litt vanskelig grunnet eg hadde mykje tekst og lite plass til bilder. Etter at eg hadde laget designet blei dette utskrevet av læreren min som gav tilbakemelding. Etter at eg hadde fått tilbakemelding gjenstod det å rette opp feila mine. Dette tok da ei lita stund og etter at desse var rettet opp, sendte eg denne til læraren min som skreiv denne ut. Læreren min + ein annan lærer kikket på produktet, som fant nokre få finjustering som måtte endres før produktet var 100%. Dette er da steg for steg forbedring som viser skrittvis korleis du forbedrer  Eg fikset på dette og fekk levert inn dette innen tidsfristen. 😀

Imellom alt dette klarte eg å skrive litt refleksjon. Siden vi skulle kun skrive om mediedesign (MED) altså om designet så blei ikkje refleksjonen noko særleg lang, slik som eg er vant til 😛 Men eg har tru på at eg har skrevet nok om designet mitt! 😀

Her kan du lese gjennom heile den ferdige feature reportasjen om Ungdomsklubben på Åkra inludert med design og bilder!

Ungdomsklubben på Åkra

Det var det eg hadde å fortelle idag! Det var rett og slett ikkje noko særleg meir spennande som skjedde idag! 😛 Men i neste veke er det jo vinterferie, så da blir det ingen blogging dessverre! Men eg håper dere likte saken og designet og kommenter gjerne om kva du synes om sluttproduktet! 😀 Håper også at dere får ein fin vinterferie, koser dere og slapper av! 😉 Så snakkes vi på mandag etter ferien!

Shallabais! 😀

Lasseboy 😉

Advertisements

Andre utkast + Tittelhierarkiet! :)

Legg igjen en kommentar

Jepps! 😀 Idag har eg jobbet med å videreforbedre første utkast av saken min! 😀 Så nå begynner det å sjå ganske så bra ut må eg seie. Fekk jo litt hjelp av lærer til dette, så det var jo kjekt! 🙂 Men uansett, nå nærmer det seg vinterferie og det skal bli kjempekjekt å få ferie nå! Trenger virkelig å slappe av nå, så gleder meg kjempe mykje til ferie nå. Men før ferien starter må eg bli ferdig med saken min, design til saken + refleksjon om designet! Så eit lite stykke igjen er det, men dette skal gå flott. Har som plan idag å arbeide heime med det, slik at eg blir ferdig med både saken og designet idag og trenger kun å skrive refleksjon imorgon! 😀 Så dette blir jo ein kjekk torsdagskveld med journalistikk og lage design! 😛

Jepps, eg tenkte eg skulle først gi dere litt info om tittelhierarkiet! 🙂 Hierarki tyder gruppe av personer eller ting ordnet i rekkefølge av rang eller betydning. Eit tittelhierarki viser inndelingen av budskapet etter nivå:

  1. Stikktittel
  2. Hovudtittel
  3. Undertittel
  4. Mellomtittel #1
  5. Mellomtittel #2
  6. Osv.

Stikktitler er mindre enn hovudtitlane. Stikktittelen inneheld informasjon som øker forståelsen av tittelen:

  • Sak
  • Stofftype
  • Fagområde
  • Personen som eventuelt uttaler noko i tittelen

Tommelfingerregler for stikktitler:

  • Ca. halvparten så stor som tittelen
  • Litt lettare i skriftvalg enn tittelen
  • Står fritt i forhols til hierarkiet med hensyn til størrelse
  • Stikktitler avsluttes ofte med kolon

Døme på Stikktittel!

Hovudtitler er typografiens sterkeste virkemiddel ved bruk av bare skrift.

  • Dei er vanlegvis størst og tydeligst. Dei må vere tydlegare enn underordnande titler
  • Dei skal fange målgruppas oppmerksomhet
  • Dei skal gi kort og konsis informasjon om innholdet i: Artikkelen, kapitlet, brosjyren, vevsiden osv.

Undertitler er titler som du bruker på ein begynnelsen på eit kapittel. Den skal gi ein utdjupelse av tittelen og gi tilleggsforklaringer. Undertittelen plasseres vanlegvis under hovudtittelen, før ingressen og mengdetekst av eit kapittel.

Mellomtitler har fleire hensikter

  • Dei skal skape eit visuelt skille i den løpande mengdeteksten
  • Dei skal fortelle kva som kommer i det neste eller dei neste avsnitta
  • Dei skal strukturere teksten for lesarane

Mellomtitler er underordna hovudtitler. Mellomtitler kan forekomme i fleire nivåer.

Døme på Mellomtitler!

Typografi for mellomtitler

Retningslinjer for typografi for mellomtitler:

  • Så stor skrift at dei blir synlige i forhold til mengdeteksten
  • Ikkje større skrift enn nødvendig
  • Skriftstyrke i forhold til kor viktige dei er. I oppslagsmedium er det viktig at du raskt får øye på mellomtitlene. Her bør vi da gi dem tydeligare typografi enn om dei bare skal være eit skille når du leser fortløpande.
  • Mindre skrift enn overordnade titler
  • Skriftvalg som tydelig viser forskjell på mellomtitlenes nivå

Jepps, det var stort sett det eg hadde å seie om tittelhierarkiet og om teori idag! 😉 Så nå skal vi over til 2. utkaste av featuresaken min om ungdomsklubben i Åkra kyrkje!

Featurereportasje om Ungdomsklubben i Åkra kyrkje!

Andakt som blir heldt på Klubben!

Så nå må eg berre finne ein skikkelig tittel, evetuelt ha den eg har? 😛 Eg må også rette opp ulike plasser og sette alt sammen, slik at det blir ein sammenheng. Så eg mangler ikkje så mykje før saken er fullstendig klar, etter det får eg begynne med å lage eit design. Eg må lage eit design slik at det er balansert mellom vertikale og horisontale linjer og passe på at viktige elementer kommer til skue gjennom blikketsvandring!

Håper at du liker saken til nå og eg gleder meg faktisk til eg er ferdig med saken! 🙂 Kom gjerne med kommentarer dersom du har noko på hjerte om saken min eller om noko anna! Trenger ikkje vere redd for å kommentere/spør 😉 Jepps, men då håpe eg at dåkke har lært noko til nå om journalistikk og om journalisten sin verden. Men då preikaste me imårå! 😀

Shallabais! 😀

– Lasseboy 😉

Første visning av feature reportasje min + teori! :)

Legg igjen en kommentar

Idag begynte vi dagen rolig med ein tutorial som læreren vår viste frem. Vi skulle lage eit varsel skilt for «radioaktiv»-sone. Så dette brukte vi nokre få timer på! Etter det fekk vi innføring i design av bruk av bilder og tekst, slik som vi skal gjere denne veka, men å sette opp ein sak med både bilde og tekst. Etter innføringen fekk vi begynne med å skrive reportasjane våre! 🙂

Her ser du korleis det radioaktive skiltet mitt til slutt blei! 😀

Radioaktivt skilt laga i Illustrator!

I design med bilder og tekst er det spesielt viktig med linjer. Linjer er bevegelser som blikket vårt følgjer. Derfor er det viktig å plassere viktig elementer og innhold der vi vil at blikket skal møte og følgje. Vi har jo primært vertikale og horisontale bevegelser. Her er det også viktig å skape ein balanse ved bruken av desse at det blir variert bruk. Vi må skape motbevegelse for å stoppe ein bevegelse. Derfor er det viktig å bruke begge former for å få eit variert bruk, balanse og for å stoppe ein annan bevegelse. Vi har jo også diagonale bevegelser som strekker seg på skrått gjennom bildet.

Bevegelse skaper oversikt, system og orden ved at elementene har eit systematisk forhold til kvarandre. Men ein må passe på bruken av bevegelser. For mange bevegelser blir berre rot. Bevegelse skaper liv og fremdrift.

Det er viktig å lage eit oversiktlig, orden og system i designet. Dersom det ser rotete ut, vil hjernen bli mindre konsentrert og du vil falle lett av lasset. Derfor er det enkleste, ofte det beste. Virkemidler for å gjere komposisjonen oversiktlig er bevvist bruk av avstander og komposisjonsprinsippene:

  • Avstander/sammenheng/gruppering
  • Bevegelser
  • Balanse
  • Kontraster
  • Enhet

Spenning kan også bli fremstilt på bilder ved at du deler bevegelsen opp i ein kort og ein lang del. Dersom dette hadde vore likestilt ville spenningen vore borte.

Korleis skaper vi bevegelser i statisk komposisjon? Du kan skape oversikt, oversikt, system og orden ved å sammenstille elementene slik at øynene umiddelbart oppfatter eit system av fluktninger og bevegelser. På den måten er det mulig å motvirke eit tilfeldig og rotete inntrykk.

Bevegelser skaper du ved hjelp av:

  • Elementene sin form (Grupper, fargeflater, høyde/bredde form, lange linjer)
  • Fluktninger mellom elementer (Tekstlinjer, bilder, titler, tekstkanter)
  • Elementene sitt innhold (Klare bevegelser i bilder, smale eller brede skrifter)

Dersom du bruker ein bevvist sammenstilling av elemtene kan du skape korrekt lesebevegelser; naturlige veger gjennom komposisjonen og veger du vil at øynene skal bevege seg. Dette gjelder ikkje berre horisontalt, men også at øynene får med seg alt i riktig rekkefølgje.

Fun fact! Visste du at folk i gjennomsnitt fester blikket 5-14 steder på eit format når dei iløpet av eit par sekunder skaffer seg oversikt? 😛

Du må sørge for at det øynene ser når dei stopper har så stor stoppeffekt at leseren får lyst til å bli værande i komposisjonen og gå dypere inn i stoffet.

Eksempel på komposisjon av bilde og tekst

Eksempel på komposisjon!

Dersom vi ser på bildet ser vi at komposisjonen ikkjer gir logisk rekkefølgje på elementa. Ingressen kan risikere å bli lest galt eller ikkje å bli lest i det heile. (Ingressen er der med den prikkete linja)

Jepps! 😀 Så nå vett dere det også! Ting er ikkje tilfeldigvis setje opp i magasiner, det har ein bestemt komposisjon! 🙂 Nå skal vi gå videre inn på min sak også skal eg forklare ytterligere andre ord og uttrykk i journalist verden.

Vi begynner først med å tenke litt KVISA til min sak!

Eg har skrevet ein feature reportasje fra Ungdomsklubben på Åkra. Noko konflikt i saken er det nok ikkje, men at det er vesentligt stemmer. Dette opptar mange folk, fordi ganske mange ungdommer kommer til klubben annenkvar fredag. Identifikasjon stemmer også, på den måten at ein kan identifisere oss med personer som kommer på klubben. Dette ligger i nærheten og kan gjere det slik at vi kan sette oss i situasjonen til personen (er) som blir intervjuet. Sensjon, nja. Det er vel kanskje ikkje noko sensjon dette, ettersom det har eksistert ganske lenge. Den eine sensjonen kunne nok vore at det har vore ein 50 % økning på folk som har besøkt klubben. Berre dei siste gangene er det registrert 40-60 personer. Aktuelt er det jo. Det er annenkvar fredag og ungdommene nå til dags liker å komme seg ut å treffe folk, så her er det ein godt mulighet for å bli kjent med nye og kjente folk.

Inspirasjon til dette læringsoppdraget har vore to ulike feature reportasjer. Det har vore Kjetil S. Østli sin «En dag i et arbeidsløst liv» som var på trykk i Aftenposten Aften, 6. desember 2002, og den andre inspirasjonen var Kjetil S. Østli sin «Jan Thomas-evangeliet» som var på trykk i Aftenposten A-magasinet, 27. juni 2008. Dette var to gode og vel skrevne feature reportasjer, som både beskriver, observerer og legger preg.

Jepps! Det var litt av kvisa og inspirasjon til saken min 🙂 Nå skal vi snakke om nokre få ord og uttrykk i journalisten sin verden, før eg viser første utslaget av feature reportasjen min (denne vil bli forbedret gjennom veka)

Journalistverden har to hovudroller, informasjonsrollen og kritikkoppgaver. Informasjonsrollen vil seie at journalistene skal gi publikum informasjon som eller dei ikkje ville hatt tilgang til. Dei setter også informasjon inn i ein meiningsfylt sammenheng, slik at publikum får hjelp til å forstå kva som foregår i samfunnet. Kritikkoppgaven går ut på at ein representant for «den fjerde statsmakta» (Pressen) overvåker dei tre andre statsmaktene; Den utøvande makt (regjeringen), den lovgivande makt (Stortinget) og den dømmande makt (Domstolane). Dei er også demokratiets «vaktbikkje» og avslører kritikkverdige forhold i samfunnet.

Presse er fellesbetegnelse for alle trykte medier og omfatter også dei delane av radio og TV som sender nyheter.

Vær Varsom plakaten. Dette er ein plakat med rettningslinjer som journalister må følgje. Dette gjelder alt fra samfunnsrolla til pressa, integritet og ansvar, atferd og forhold til kilder og til sist publiseringsregler.

Redaktør plakaten. Dette er ein plakat med rettningslinjer som redaktører må følgje. Dette gjelder dette med at redaktørene har all ansvar for kva som blir trykt i avisa, ytringsfriheten, mottakarar og slike ting om avisa.

PFU står for Pressens Faglige Utvalg. Dette er ein samling av journalist utdannede personer som tar imot klager fra personer som har blitt skrevne feil om i avsier. Hos PFU behandler dei desse klagane og videre formidler dette til avisa, som må gå i trykken og beklage seg.

Tabloidisering brukes som betegnelse på utviklinga i den moderne pressa. Dei fleste norske aviser kommer idag ut i tabloidformat. Dvs. at avisa er liten og lett å plukke med seg + at innholdet i avisa ofte består av korte, lettleste artikler, illustrert med mange bilder.

Når avisa går inn for å lage saker der dei viser negative sider om ein person. Dette kan føre til at personen går av sin stilling. Denne form for journalistikk kaller vi kampanje journalistikk.

Eit trekk ved dagens medier er at dei er preget av konvergens, dvs. at forskjellige medier smelter sammen eller kan brukes om kvarandre. Vi kan for eksempel sjå fjernsyn på dataskjermen eller lese nyheter på telefonen.

Pressen må ta godt vare på sin integritet, dvs. ikkje la seg bestikke eller presse av personer som er ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil påvirke opinionen.

Flermediale journalister vil seie journalister som både driver med å intervjue folk, tar bilder, redigerer saken og publiserer denne.

Wallraffing er ein spesiell form for gravande journalistikk. Denne blei oppkalt etter den tyske journalisten Günter Wallraff. Han jobbet under falsk identitet på mange forskjellige arbeidsplasser for å avdekke kritikkverdige forhold i det tyske samfunnet. Han skreiv blant anna ei bok, Aller nederst, der han fortel om korleis han som innvandrer blei behandlet i det tyske samfunnet.

Sjekkheftejournalistikk, er slik som Se og Hør er anklaget for. Dei betaler større og mindre summer til personer som for eksempel kan fortelle intime historier om kjendisers privatliv.

Redaksjonen består av dei medarbeiderne som har ansvaret for det redaksjonelle innholdet, dvs. alt unntatt annonser og reklame. I ein stor redaksjon deles det inn i oppgaver som:

  • Redaktør – Driver sjølve avisen og har ansvaret for alt som kommer på trykk.
  • Journalister – Driver på med å lage saker, intervjuer, artikler og slike ting som skal i avisen
  • Fotojournalister – Tar bilder for journalisten. Kan vere bilder av personer eller andre elementer
  • Desken – Sjekker gjennom saken til journalisten og redigerer saken
  • Vaktsjef – Sjef for at alle leverer innen deadline og holder møter

Feature reportasje om Ungdomsklubben på Åkra! 🙂 Den har eg lagret som PDF fil, slik at det ikkje blir så mykje å lese her på bloggen! Blir litt enklere å oversiktlig å lese reportasjen i ei PDF fil! 😀

Featurereportasje Ungdomsklubben

Håper på at du fekk litt meir informasjon om journalistikk nå og at du liker feature reportasjen min til nå! Nevner igjen at denne reportasjen vil bli forbedret! 🙂 Kom gjerne med kommentarer om kva du synes var bra eller brude blitt forbedret! Eg er åpen for alle kommentarer! 😉 På torsdag kommer eg til å legge ut oppdatert feature reportasje og i tilleg kommer eg til å snakke om tittelhierarki (håper eg skreiv det rett! 😛 ) Men uansett håper eg på at dere koser dere denne siste veka før vinterferien og har ein flott veke. Så snakkes vi igjen på torsdag! 😀

Shallabais! 😀

– Lasseboy! 😉