Hjem

Mark Rothko!

Legg igjen en kommentar

Mark Rothko blei født i Det russiske rikets Vitebsk guvernement i 1903 (25. september) Han blei ein av dei mest kjente amerikanske kunstmalerane i andre halvdel på 1900-tallet. Arbeida hans selges for titalls millionar dollar. Han var ein russisk-amerikansk-jødisk malar og klassifisert som ein abstrakt ekspresjonist. 25. februar 1970 tok Mark Rothko sitt eige liv etter lengre periode med depresjon.

Mark Rothko

Hva er det mest kjente kunstverket? Kanskje er det flere enn en?

Green on blue blei mala i 1968. Teknikken/stilen som er brukt er color-field.Color-field painting, abstrakt maleri med enkle og reine formar og fargar utan tonale kontrastar, der motiv og grunn har same verdi. Bildet sitt tema er den sin form. Det blei mala med oljemaling.

Green on blue

 

Light red over black blei mala i 1957. Dette var ved bruken av oljemaling, og stilen som er brukt er color-field painting.

Light red over black


• Hvilken teknikk brukes og hvordan arbeidet kunstneren? (silketrykk, oljemaleri osv).

Den generelle metoden for dei fleste malerier var å påføre et tynt lag av bindemiddel blanda med pigment direkte på ubelagt og ubehandla lerret, også å male betydelig fortynnande oljer direkte på dette laget, og som skaper ein tett blanding av overlappande farger og former. Penselstrøka var raske og lette. Dette var ein metode han ville fortsette å bruke til sin død. Hans aukande interesse for denne metoden er tydelig i maleriene fullført for kapellet.

Rothko brukte fleire originale teknikkar som han prøvde å holde hemmelig, sjølv frå sine assistentar. Elektronmikroskopi og ultrafiolett analyse utført av Molab viste at han tilsatte naturlige stoffer som egg og lim, samt kunstige materialar, inkludert akrylharpikser, fenolformaldehyd, modifiserte alkyd, og andre stoffer. Eit av sine mål var at dei ulike laga av maleriet skulle tørke raskare, utan å blande farger, slik at han raskt kunne opprette nye lag på toppen av dei tidligare laga.

Så for det meste mala han oljemaleri ved bruken av stilen color-field painting.

Mark Rothko color field

Hvilke temaer blir tatt opp i kunsten tror du? Hva er kunstneren opptatt av?

Temaer som kunstnaren tar opp kan være meditasjon, angst? kjærlighet, depresjon,…

Eg leste at nokre av bilda hans skal ha oppfattas som meditasjon. Dette kan da kanskje være eit av tema til Rothko i hans bilete. Betraktaren av kunsten skulle stå ca. 50 cm frå kunstverket. Dette var fordi at betraktaren skal kunne oppleve ein følelse av intimitet, ærefrykt, ein overskridelse av det enkelte, og ein følelse av det ukjente.

Sidan Rotkho sleit ein del med depresjon dei siste leveåra, kan nokre av hans bilete også reflektere dette temaet. Nokre av hans bilete er i nokså mørke fargetonar og kan kanskje da vise til depresjonen som han hadde.

Han bruker også ein god del rød farge. Rød har jo forskjellig betyding, slik som angst, fare, kjærlighet m.m. Kanskje han da tar opp temaet angst. Hadde han angst for noko? Eller tok han opp temaet kjærlighet, ettersom han skilte seg fra kona nokre få gonger.

Bildene gjenspeiler kunstnaren sine følelser og tanker.

Frå dei seinare 1930 til 1946 gjenspeiles Rothko sine olje- og akvarell maleri hans interesse i gresk mytologi, primitiv kunst, og kristen tragedie.

Mark Rothko bilde


• Fun facts?

I 1936 begynte Rothko å skrive sin eigen bok. Denne boka handla om samanlikninga mellom likheter i barnekunsten og arbeidet med moderne malarar. Han blei aldri ferdig med boka.

Rothko hjelpte kona med hennes butikk, men han likte det ikkje. På denne tida var Rothko, i samanlikning med kona, ein økonomisk fiasko.

Det finnes eit kapell som er oppkalla etter han, «The Rothko Chapel», som ligger i Texas. Bygningen er geometrisk og er utan vinduer.

The Rothko Chapel


• Annet du vil ha med som er nyttig å vite, interessant osv.

Tidlig november 2005 braut Rothko sitt oljemaleri frå 1953, «Homage to Matisse», salgsrekorden for alle etterkrigs maleri på ein offentlig auksjon. Det blei selt for 22,5 millionar dollar som tilsvara rundt 135 millionar kroner.

Homage to Matisse

 

I mai 2007 braut Rothko rekorden igjen, med maleriet «White Center» (Yellow, Pink and Lavender on Rose) fra 1950. Dette blei solgt for 72,8 millionar dollar som tilsvara rundt 436,8 millionar kroner. Maleriet blei solgt av David Rockefeller på Sothebys i New York.

White Center

 

I mai 2011 blei eit ukjent Rothko maleri solgt. Det var ein privat selgar som satt det til slags og sa sjølv at han hadde kjøpt det direkte frå Rothko. Verket blei tatt med i Rothko sin katalog, som til saman rommar 836 malerier.

 

I mai 2012 braut Rothko rekorden igjen av størst verdi for eit maleri i etterkrigstida. Da blei maleriet «Orange, Red, Yellow» frå 1961 solgt for 86,9 millionar dollar som tilsvara rundt 521,4 millionar kroner. Maleriet hadde tidligare vært i samlinga av abstrakte ekspresjonisme bygget opp av David og Gerry Pincus.

Orange red yellow


• Til slutt: Din mening. Hva syns du om kunstneren?

Det eg meiner om kunstnaren er at han var ein meget spesiell og flink kunstnar. Når ein ser på det han har mala, kan ein jo sjølv tenke at det kunne også eg ha laga, men teknikken som ligger bak og sjølve arbeidet er veldig interessant. Å tenke seg å bruke egg og lim for at malingslag skal tørke fortare er veldig genialt. Så han var absolutt ein flink og teknisk kunstnar.

 

Jepps, det var litt om Mark Rothko! 🙂 I denne veka som kommer skal vi nok begynne med læringsoppdraget for modernismen (kunst) perioden. Så følg med og sjå kva som skjer da 🙂

 

Shallabais! 😀

 

– Lasseboy 😉

Advertisements

Kunst og galakse! :D

Legg igjen en kommentar

Jepps! Sorry for ingen blogging på mandag, men rett etter skolen venta jobben på Pizzabakeren på meg 😛 og det gjorde den på tirsdagen også, så bloggingen har blitt forskyvet til i dag 🙂 Men uansett i nokre veker fremover nå skal vi holde på med kunst. Heilt ærlig er eg eigentleg ikkje noko kunst-person 😛 Eg er ikkje noko særlig interessert i kunst, men kanskje eg blir meir inspirert og får meir interesse for kunst iløpet av desse vekene? Det får tiden vise, men nok om det. Når vi snakker om kunst så har vi gått gjennom ulike perioder heilt frå oldtida og fram til samtidskunst og postmodernistisk. Vi har sett litt på ulike trekk ved dei ulike periodane, og sett på nokre kjente verk og kjente malarar.

 

Vi har også begynt med ukens tutorial igjen! 😀 Dette er da ein tutorial fra eit adoe program som vi har som vår lærer lager og legger ut på youtube. Dette er jo da ein god måte å få lært seg nye og gode teknikker i dei ulike programma 🙂 Så i denne veka skal vi lage ein sci-fi inspirert plakat, ved bruken av planet og galakse. Eg har allereie lært fleire nyttige ting, slik som for eksempel å legge effekt som lens flare på eit slags eige lag, ved bruken av smart object. Dette viser jo da at tutorials er nyttige 🙂

Du kan finne tutorialen her –> http://www.youtube.com/watch?v=I7htPIuPalI

Nedover ser du litt av framgangsmåten min med nokre få screenshots!

Lage planet

Lens flare og skygge

Tekst og credits

Også det ferdige produktet!

sci-fi movie poster

Eg må seie at det var ein lang, men kunnskapsrik tutorial. Det var ein spennande plakat, med ein del arbeid lagt til grunne, slik som ved å bruke ein ekstra lens flare i tilleg til den som er i Photoshop og lage til fade (der vi skulle ha skrift) osv. Men sluttproduktet blei jo veldig bra!

 

Men frå tutorial og tilbake til kunsten!

 

Oldtids kunst: Da tenker ein mest på slike huleboer teikningen. Ein tenker på slike teikninger som er risset med rødt inn i eit fjell. Men så har vi også slik som egypterane lagde. Dette blir kalla for relieff. Eit relieff er eit bilde der deler av arbeidet kommer ut frå den flate bakgrunnen, medan eit freskomaleri er eit maleri beståande av vannfargar mot våt murpuss. Kjente trekk frå egyptisk kunst er at hovudet er sett i profil, øyet og skulderpartiet sett forfra og bena sett frå siden. Maktpersonar var malte større enn andre (verdiperspektiv).

Egypt kunst

 

Middelalder kunst: Blir beskrevet som ei mørk tid for kunsten. Da hadde kyrkja så stor innflytelse på folket at dei fleste maleriene var av Jesus, eller frå kristendommen.

Middelalder kunst

 

Renessansen: Typisk for sjølve renessanse perioden er at ein ser tilbake på antikken. Rennessanse kommer av order «rinascita», som betyr gjenfødelse (altså gjenfødelse av antikken). I denne perioden blei kunstnarane flinkere med å gjengi menneskekroppen meir naturalistisk enn tidligere. Leonardo da Vinci og Michelangelo var veldig opptatt av dette. Desse to er også renessansen store mestre. Maleriene frå denne tiden fant opp ein måte å lage perspektiv på. Slik blei maleriene meir som eit rom som ein kunne sjå inn i. I Nord-Europa var ein meir opptatt av ein nøyaktig gjengivelse av detaljer og overflate eller tekstur.

Renessansen

 

Barokken: Barokk er portugisisk og betyr uregelmessighet. Barokken oppstod i Roma. Her i Roma møttes kunstnere og det var ein gang da dei blei enige om å få ein forandring i kunsten. Malere frå denne perioden var opptatt av teatralske effekter. Dei brukte altså ein del av dei same effektene som man bruker på scenen i teateret. Lys og farge er ofte dramatisk og overnaturlig, slik at bildene skal utrykke dramatikk og bevegelse. Kontraster mellom ro og bevegelse og mellom stort og lite, er også noko dei barokke malerne forsøker å få frem i bildene sine.

Barokken

 

Romantikken: Malerne ville ikkje lengre lage kunstige overdådige personframstillingar, men heller fokusere på det naturlige. Naturen eller landskaper blei derfor det viktigaste motivet for desse malarane. Dei romantiske landskapa var gjerne dramatiske og stemningsfulle. Dei ville gjengi dei voldsomme kreftene som var i naturen.

Romantikken

 

Nasjonalromantikken: Da var det viktig å male det som var spesielt norsk. Da malte kunstnerane Norges vakre, ville natur og bøndenes liv og tradisjoner. Maleriene hadde motiver både fra dagleglivet og fra viktige hendelser som avskjeder, skipsforlis og brylluper. I denne perioden «pyntet» dei på bildene, slik at bildene blei meir dramatiske enn i virkeligheten (litt slik som vi gjer i Photoshop) Maleriene har ofte mye varme og gyldne bruntoner. Dette gjorde dei for at bildene skulle sjå gamle og flotte ut. «Brudeferden i Hardanger» er nasjonalromantikkens høydepunkt. Dette maleriet er malt av Tidemand og Gude i 1848

Nasjonalromantikken

 

Realismen: En del av kunstnerne på denne tiden var nå blitt opptatt av å male virkeligheten så usmykket som mulig. Det vil si at de ikke lenger prøvde å pynte på det de så, men malte natur og mennesker slik de virkelig var. Malerne hentet derfor motivene til sine bilder fra dagliglivet.De realistiske kunsterne malte personer som hadde lav status i samfunnet. En gruppe malere som hadde slått seg ned i Barbizon i Frankrike, som ble kalt Barbizonmalerne, stod ute og observerte naturen for å gi et så realistisk bilde av den som mulig.

Realismen

 

Impresjonismen: På slutten av 1800-tallet var det en del kunstnere som var blitt lei av at bilder måtte males etter bestemte, strenge regler. Disse malerne ville heller prøve ut nye måter å male på. De gikk derfor ut i naturen og prøvde å male det de så. Ute i naturen observerte de at lyset og fargene hele tiden forandret seg. Disse natur-inntrykkene var noe de gjerne ville få med i bildene sine. For å fryse fast forandringene, måtte de jobbe raskt. De hadde derfor ikke tid til å blande seg frem til ulike farger. Fargene ble satt direkte på lerretet med korte og hurtige penselstrøk. Denne nye måten å male på ble ikke særlig godt mottatt av andre malere.

Impresjonismen

 

Ekspresjonisme: På engelsk betyr «to express» å uttrykke, og det var nettopp dette disse kunstnerne ville. De ønsket å uttrykke det de følte og opplevde! Nå som fotografiet var oppfunnet, var ikke kunstnerne lenger opptatt av å male «virkeligheten» -det mente de fotografiapparatet kunne ta seg av. Ekspresjonistene ville heller male det de selv tenkte og følte. På en måte male bilder av sine egne følelser, tanker og reaksjoner. For å få til dette brukte de ofte sterke farger og grove penselstrøk. Fargene i bildene trengte heller ikke være slik som de var i virkeligheten. De kunne gjerne male himmelen rød, sjøen gul eller ansikter blå, hvis dette fikk frem de følelsene de ønsket å uttrykke. Fargene får dermed en symbolsk betydning. Disse malerne blir derfor også kalt symbolister.

Ekspresjonisme

 

Kubisme: I dette året ble det holdt en minneutstilling over maleren Paul Cézanne. Cézanne hadde vært opptatt av hvordan en kunne forklare formene i naturen ved hjelp av geometriske figurer som terninger, kuler og kjegler. Dette ble mange kunstere fasinert av, spesielt Pablo Picasso. Han malte et bilde samme året som heter Pikene fra Avignon, og dette blir regnet for det første kubistiske maleriet. Navnet kubisme kommer av det greske ordet kybos som betyr terning. Et menneske fikk da for eksempel en kule til hode, og en sylinder til overarm. I tillegg til de geometriske formene var kubistene opptatt av afrikansk kunst.  Kubistene brøt med vanlig fremstilling av menneskekroppen og perspektivet. Ofte malte de ting både forfra og fra siden. Et glass kunne være malt sett ovenfra, fra siden og nedenfra i et og samme bilde.

Kubisme

 

Surrealisme: Ordet surrealisme kommer fra fransk og betyr overvirkelighet. Det som inspirerte kunstnere var blant annet Freuds teorier om drømmenes betydning, og dadaistenes mening om at kunsten var blitt for bundet av tradisjoner. Surrealistene hevdet at man måtte hente inspirasjon til kunstnerisk arbeid fra underbevisstheten, drømmer og fra våre instinkter, ikke fra det man har opplevd og erfart. En sentral maler var Salvador Dalí. Hans bilder forestiller ofte gjenstander i øde, ørkenlignenede landskaper. Dette er for så vidt kjente ting, men satt sammen på en merkelig måte. Motivene stemmer ikke med vår erfaring. Et eksempel er de hengende klokkeskivene som er blitt et varemerke for surrealismen.

Surrealisme

 

Abstrakt: Uttrykket abstrakt betyr å trekke fra, å skille ut. Det er akkurat dette abstrakt kunst handler om, å forenkle de naturlige formene. De abstrakte kunstnerne kunne ta utgangspunkt i et motiv fra virkeligheten, og abstrahere formen slik at bare det grunnleggende ble igjen.

Abstrakt

 

Dadaismen: Det var viktig for dadaistene å bryte med det som var vanlig, og som man synes var vakkert innenfor kunsten. De ville ta bort skillet mellom de forskjellige kunstarter, de ville ikke være enten musikere, dansere, malere eller forfattere, men ville lage kunstverk som kunne være en blanding av disse. De ønsket at den som så på et kunstverk også skulle bli provosert, og ikke bare være en passiv tilskuer. Dadaistene mente at etter den første verdenskrig hadde alle verdier mistet sin mening. De gjorde opprør, ikke bare i kunstneriske sammenhenger, men også politiske, og de deltok aktivt i protestmarsjer mot første verdenskrig. Kunstnerne mente at når de tok tingene ut av den sammenhengen de opprinnelig var i og satt inn dem i et kunstgalleri, så ble dette kunst. De ville at man skulle se på gjenstandene på en annen måte, og ikke som vanlige bruksting.

Dadaisme

 

Bauhaus: Bauhaus-skolen ble grunnlagt i Tyskland i 1919 av arkitekten Walter Gropius og var en videreføring av Henry Van de Veldes kunsthåndverkskole i Weimar. Undervisningen bygget på nye ideer om arkitektur og formgivning, hvor målet var å oppnå en enhet for kunst, kultur og teknologi. Skolen bygget dermed bro over skillet mellom “kunst” og “håndverk”. Kunstneren Johannes Itten fikk ansvaret for for-kurset som alle studentene måtte igjennom. Ittens metoder lignet ikke på noe en hadde sett tidligere. Han oppfordret studentene til å eksperimentere fritt med form, farge og materialbruk. Dette var svært vellykket, og disse metodene danner fremdeles grunnlaget for moderne kunstutdannelse. Itten sluttet allerede i 1922, men en revidert utgave av kurset ble brukt helt frem til nazistene stengte Bauhaus i 1933. Mottoet for undervisningen var «lek blir fest – fest blir arbeid – arbeid blir lek». For å understreke dette ble det laget fester hvor elevene arrangerte kostymeball, teaterforestillinger, konserter og sermonier.

Bauhaus

 

Pop-art: Slik man hadde begynt å kalle populær musikk for pop-musikk, begynte man nå å kalle populær kunst for pop-art. Grunnen til at kunsten ble kalt populær, var at den brukte billedspråket til den moderne reklame- og massekulturen. Det vil si at kunstnerne begynte å lage kunst av det som var populært i tiden. Dette kunne være alt fra tegneserier og fotografier av popidoler, til colabokser og hamburgere. Gjenstandene ble dermed tatt ut av den sammenhengen man vanligvis fant dem i, og gjengitt i utradisjonelle former.

 

Samtidskunst: Begrepet samtidskunst viser til kunsten i samtiden. Det som kjennetegner kunstverkene fra vår tid, er mengden av ulike stilarter og teknikker. Derfor fungerer navnet “samtidskunst” mer som et samlebegrep enn en stilbetegnelse. Kunst er ofte en reaksjon på og utvikling av en tidligere stil eller retning. Dette gjelder også samtidskunsten. Den kommenterer utviklingen, enten ved at kunstneren gir sin mening om et tema, eller ved at den får oss til å tenke. En del av samtidskunstnerne tar i bruk ny teknologi i sitt kunstuttrykk. Provokasjon er nettopp noe som gjerne forbindes med kunsten fra samtiden.

Samtidskunst

 

Postmodernisme: Postmodernistene ønsket å finne fram til estetiske uttrykk som ikke var avhengig av at gjenstandene har en bestemt funksjon. Man ville frigjøre kunst og design fra bestemte “ismer” og i stedet legge vekt på egne ideer. Stadig på jakt etter noe nytt…

Det ligger i navnet at dette er noe som kommer “etter modernismen”. Postmodernisme brukes ofte for å beskrive et høyteknologisk samfunn som har mistet troen på at teknologien skal løse alle fremtidens problemer. Noen mener at forandringerne i samfunnet skjer så raskt at det ikke er mulig å lære av tidligere tiders erfaringer. I stedet blir omstillingsevne og kreativitet sett på som positive egenskaper.

 

Kunst heime hos meg

Så fekk vi da ei lita lekse fra læreren vår idag! Vi skulle da ta bilde av kunstverk vi hadde i heimen. Her er det eg fant heime hos meg 🙂

Off ja, det blei ein veldig langt blogginnlegg, men det var kun for å ta igjen litt fra mandagen 🙂 Så ja, her har du jo da veldig mykje informasjon om dei ulike periodane innen kunst 😀 Så dette skal eg jobbe med i nokre veker framover. Eg skal jobbe mest innenfor modernismen i mediatimane fremover, så får vi sjå kva det bringer. Følg med videre for å sjå kva som skjer 🙂

 

Shallabais! 😀

 

– Lasseboy 😉