Jepps! 😀 Idag har eg jobbet med å videreforbedre første utkast av saken min! 😀 Så nå begynner det å sjå ganske så bra ut må eg seie. Fekk jo litt hjelp av lærer til dette, så det var jo kjekt! 🙂 Men uansett, nå nærmer det seg vinterferie og det skal bli kjempekjekt å få ferie nå! Trenger virkelig å slappe av nå, så gleder meg kjempe mykje til ferie nå. Men før ferien starter må eg bli ferdig med saken min, design til saken + refleksjon om designet! Så eit lite stykke igjen er det, men dette skal gå flott. Har som plan idag å arbeide heime med det, slik at eg blir ferdig med både saken og designet idag og trenger kun å skrive refleksjon imorgon! 😀 Så dette blir jo ein kjekk torsdagskveld med journalistikk og lage design! 😛

Jepps, eg tenkte eg skulle først gi dere litt info om tittelhierarkiet! 🙂 Hierarki tyder gruppe av personer eller ting ordnet i rekkefølge av rang eller betydning. Eit tittelhierarki viser inndelingen av budskapet etter nivå:

  1. Stikktittel
  2. Hovudtittel
  3. Undertittel
  4. Mellomtittel #1
  5. Mellomtittel #2
  6. Osv.

Stikktitler er mindre enn hovudtitlane. Stikktittelen inneheld informasjon som øker forståelsen av tittelen:

  • Sak
  • Stofftype
  • Fagområde
  • Personen som eventuelt uttaler noko i tittelen

Tommelfingerregler for stikktitler:

  • Ca. halvparten så stor som tittelen
  • Litt lettare i skriftvalg enn tittelen
  • Står fritt i forhols til hierarkiet med hensyn til størrelse
  • Stikktitler avsluttes ofte med kolon

Døme på Stikktittel!

Hovudtitler er typografiens sterkeste virkemiddel ved bruk av bare skrift.

  • Dei er vanlegvis størst og tydeligst. Dei må vere tydlegare enn underordnande titler
  • Dei skal fange målgruppas oppmerksomhet
  • Dei skal gi kort og konsis informasjon om innholdet i: Artikkelen, kapitlet, brosjyren, vevsiden osv.

Undertitler er titler som du bruker på ein begynnelsen på eit kapittel. Den skal gi ein utdjupelse av tittelen og gi tilleggsforklaringer. Undertittelen plasseres vanlegvis under hovudtittelen, før ingressen og mengdetekst av eit kapittel.

Mellomtitler har fleire hensikter

  • Dei skal skape eit visuelt skille i den løpande mengdeteksten
  • Dei skal fortelle kva som kommer i det neste eller dei neste avsnitta
  • Dei skal strukturere teksten for lesarane

Mellomtitler er underordna hovudtitler. Mellomtitler kan forekomme i fleire nivåer.

Døme på Mellomtitler!

Typografi for mellomtitler

Retningslinjer for typografi for mellomtitler:

  • Så stor skrift at dei blir synlige i forhold til mengdeteksten
  • Ikkje større skrift enn nødvendig
  • Skriftstyrke i forhold til kor viktige dei er. I oppslagsmedium er det viktig at du raskt får øye på mellomtitlene. Her bør vi da gi dem tydeligare typografi enn om dei bare skal være eit skille når du leser fortløpande.
  • Mindre skrift enn overordnade titler
  • Skriftvalg som tydelig viser forskjell på mellomtitlenes nivå

Jepps, det var stort sett det eg hadde å seie om tittelhierarkiet og om teori idag! 😉 Så nå skal vi over til 2. utkaste av featuresaken min om ungdomsklubben i Åkra kyrkje!

Featurereportasje om Ungdomsklubben i Åkra kyrkje!

Andakt som blir heldt på Klubben!

Så nå må eg berre finne ein skikkelig tittel, evetuelt ha den eg har? 😛 Eg må også rette opp ulike plasser og sette alt sammen, slik at det blir ein sammenheng. Så eg mangler ikkje så mykje før saken er fullstendig klar, etter det får eg begynne med å lage eit design. Eg må lage eit design slik at det er balansert mellom vertikale og horisontale linjer og passe på at viktige elementer kommer til skue gjennom blikketsvandring!

Håper at du liker saken til nå og eg gleder meg faktisk til eg er ferdig med saken! 🙂 Kom gjerne med kommentarer dersom du har noko på hjerte om saken min eller om noko anna! Trenger ikkje vere redd for å kommentere/spør 😉 Jepps, men då håpe eg at dåkke har lært noko til nå om journalistikk og om journalisten sin verden. Men då preikaste me imårå! 😀

Shallabais! 😀

– Lasseboy 😉