Idag begynte vi dagen rolig med ein tutorial som læreren vår viste frem. Vi skulle lage eit varsel skilt for «radioaktiv»-sone. Så dette brukte vi nokre få timer på! Etter det fekk vi innføring i design av bruk av bilder og tekst, slik som vi skal gjere denne veka, men å sette opp ein sak med både bilde og tekst. Etter innføringen fekk vi begynne med å skrive reportasjane våre! 🙂

Her ser du korleis det radioaktive skiltet mitt til slutt blei! 😀

Radioaktivt skilt laga i Illustrator!

I design med bilder og tekst er det spesielt viktig med linjer. Linjer er bevegelser som blikket vårt følgjer. Derfor er det viktig å plassere viktig elementer og innhold der vi vil at blikket skal møte og følgje. Vi har jo primært vertikale og horisontale bevegelser. Her er det også viktig å skape ein balanse ved bruken av desse at det blir variert bruk. Vi må skape motbevegelse for å stoppe ein bevegelse. Derfor er det viktig å bruke begge former for å få eit variert bruk, balanse og for å stoppe ein annan bevegelse. Vi har jo også diagonale bevegelser som strekker seg på skrått gjennom bildet.

Bevegelse skaper oversikt, system og orden ved at elementene har eit systematisk forhold til kvarandre. Men ein må passe på bruken av bevegelser. For mange bevegelser blir berre rot. Bevegelse skaper liv og fremdrift.

Det er viktig å lage eit oversiktlig, orden og system i designet. Dersom det ser rotete ut, vil hjernen bli mindre konsentrert og du vil falle lett av lasset. Derfor er det enkleste, ofte det beste. Virkemidler for å gjere komposisjonen oversiktlig er bevvist bruk av avstander og komposisjonsprinsippene:

  • Avstander/sammenheng/gruppering
  • Bevegelser
  • Balanse
  • Kontraster
  • Enhet

Spenning kan også bli fremstilt på bilder ved at du deler bevegelsen opp i ein kort og ein lang del. Dersom dette hadde vore likestilt ville spenningen vore borte.

Korleis skaper vi bevegelser i statisk komposisjon? Du kan skape oversikt, oversikt, system og orden ved å sammenstille elementene slik at øynene umiddelbart oppfatter eit system av fluktninger og bevegelser. På den måten er det mulig å motvirke eit tilfeldig og rotete inntrykk.

Bevegelser skaper du ved hjelp av:

  • Elementene sin form (Grupper, fargeflater, høyde/bredde form, lange linjer)
  • Fluktninger mellom elementer (Tekstlinjer, bilder, titler, tekstkanter)
  • Elementene sitt innhold (Klare bevegelser i bilder, smale eller brede skrifter)

Dersom du bruker ein bevvist sammenstilling av elemtene kan du skape korrekt lesebevegelser; naturlige veger gjennom komposisjonen og veger du vil at øynene skal bevege seg. Dette gjelder ikkje berre horisontalt, men også at øynene får med seg alt i riktig rekkefølgje.

Fun fact! Visste du at folk i gjennomsnitt fester blikket 5-14 steder på eit format når dei iløpet av eit par sekunder skaffer seg oversikt? 😛

Du må sørge for at det øynene ser når dei stopper har så stor stoppeffekt at leseren får lyst til å bli værande i komposisjonen og gå dypere inn i stoffet.

Eksempel på komposisjon av bilde og tekst

Eksempel på komposisjon!

Dersom vi ser på bildet ser vi at komposisjonen ikkjer gir logisk rekkefølgje på elementa. Ingressen kan risikere å bli lest galt eller ikkje å bli lest i det heile. (Ingressen er der med den prikkete linja)

Jepps! 😀 Så nå vett dere det også! Ting er ikkje tilfeldigvis setje opp i magasiner, det har ein bestemt komposisjon! 🙂 Nå skal vi gå videre inn på min sak også skal eg forklare ytterligere andre ord og uttrykk i journalist verden.

Vi begynner først med å tenke litt KVISA til min sak!

Eg har skrevet ein feature reportasje fra Ungdomsklubben på Åkra. Noko konflikt i saken er det nok ikkje, men at det er vesentligt stemmer. Dette opptar mange folk, fordi ganske mange ungdommer kommer til klubben annenkvar fredag. Identifikasjon stemmer også, på den måten at ein kan identifisere oss med personer som kommer på klubben. Dette ligger i nærheten og kan gjere det slik at vi kan sette oss i situasjonen til personen (er) som blir intervjuet. Sensjon, nja. Det er vel kanskje ikkje noko sensjon dette, ettersom det har eksistert ganske lenge. Den eine sensjonen kunne nok vore at det har vore ein 50 % økning på folk som har besøkt klubben. Berre dei siste gangene er det registrert 40-60 personer. Aktuelt er det jo. Det er annenkvar fredag og ungdommene nå til dags liker å komme seg ut å treffe folk, så her er det ein godt mulighet for å bli kjent med nye og kjente folk.

Inspirasjon til dette læringsoppdraget har vore to ulike feature reportasjer. Det har vore Kjetil S. Østli sin «En dag i et arbeidsløst liv» som var på trykk i Aftenposten Aften, 6. desember 2002, og den andre inspirasjonen var Kjetil S. Østli sin «Jan Thomas-evangeliet» som var på trykk i Aftenposten A-magasinet, 27. juni 2008. Dette var to gode og vel skrevne feature reportasjer, som både beskriver, observerer og legger preg.

Jepps! Det var litt av kvisa og inspirasjon til saken min 🙂 Nå skal vi snakke om nokre få ord og uttrykk i journalisten sin verden, før eg viser første utslaget av feature reportasjen min (denne vil bli forbedret gjennom veka)

Journalistverden har to hovudroller, informasjonsrollen og kritikkoppgaver. Informasjonsrollen vil seie at journalistene skal gi publikum informasjon som eller dei ikkje ville hatt tilgang til. Dei setter også informasjon inn i ein meiningsfylt sammenheng, slik at publikum får hjelp til å forstå kva som foregår i samfunnet. Kritikkoppgaven går ut på at ein representant for «den fjerde statsmakta» (Pressen) overvåker dei tre andre statsmaktene; Den utøvande makt (regjeringen), den lovgivande makt (Stortinget) og den dømmande makt (Domstolane). Dei er også demokratiets «vaktbikkje» og avslører kritikkverdige forhold i samfunnet.

Presse er fellesbetegnelse for alle trykte medier og omfatter også dei delane av radio og TV som sender nyheter.

Vær Varsom plakaten. Dette er ein plakat med rettningslinjer som journalister må følgje. Dette gjelder alt fra samfunnsrolla til pressa, integritet og ansvar, atferd og forhold til kilder og til sist publiseringsregler.

Redaktør plakaten. Dette er ein plakat med rettningslinjer som redaktører må følgje. Dette gjelder dette med at redaktørene har all ansvar for kva som blir trykt i avisa, ytringsfriheten, mottakarar og slike ting om avisa.

PFU står for Pressens Faglige Utvalg. Dette er ein samling av journalist utdannede personer som tar imot klager fra personer som har blitt skrevne feil om i avsier. Hos PFU behandler dei desse klagane og videre formidler dette til avisa, som må gå i trykken og beklage seg.

Tabloidisering brukes som betegnelse på utviklinga i den moderne pressa. Dei fleste norske aviser kommer idag ut i tabloidformat. Dvs. at avisa er liten og lett å plukke med seg + at innholdet i avisa ofte består av korte, lettleste artikler, illustrert med mange bilder.

Når avisa går inn for å lage saker der dei viser negative sider om ein person. Dette kan føre til at personen går av sin stilling. Denne form for journalistikk kaller vi kampanje journalistikk.

Eit trekk ved dagens medier er at dei er preget av konvergens, dvs. at forskjellige medier smelter sammen eller kan brukes om kvarandre. Vi kan for eksempel sjå fjernsyn på dataskjermen eller lese nyheter på telefonen.

Pressen må ta godt vare på sin integritet, dvs. ikkje la seg bestikke eller presse av personer som er ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil påvirke opinionen.

Flermediale journalister vil seie journalister som både driver med å intervjue folk, tar bilder, redigerer saken og publiserer denne.

Wallraffing er ein spesiell form for gravande journalistikk. Denne blei oppkalt etter den tyske journalisten Günter Wallraff. Han jobbet under falsk identitet på mange forskjellige arbeidsplasser for å avdekke kritikkverdige forhold i det tyske samfunnet. Han skreiv blant anna ei bok, Aller nederst, der han fortel om korleis han som innvandrer blei behandlet i det tyske samfunnet.

Sjekkheftejournalistikk, er slik som Se og Hør er anklaget for. Dei betaler større og mindre summer til personer som for eksempel kan fortelle intime historier om kjendisers privatliv.

Redaksjonen består av dei medarbeiderne som har ansvaret for det redaksjonelle innholdet, dvs. alt unntatt annonser og reklame. I ein stor redaksjon deles det inn i oppgaver som:

  • Redaktør – Driver sjølve avisen og har ansvaret for alt som kommer på trykk.
  • Journalister – Driver på med å lage saker, intervjuer, artikler og slike ting som skal i avisen
  • Fotojournalister – Tar bilder for journalisten. Kan vere bilder av personer eller andre elementer
  • Desken – Sjekker gjennom saken til journalisten og redigerer saken
  • Vaktsjef – Sjef for at alle leverer innen deadline og holder møter

Feature reportasje om Ungdomsklubben på Åkra! 🙂 Den har eg lagret som PDF fil, slik at det ikkje blir så mykje å lese her på bloggen! Blir litt enklere å oversiktlig å lese reportasjen i ei PDF fil! 😀

Featurereportasje Ungdomsklubben

Håper på at du fekk litt meir informasjon om journalistikk nå og at du liker feature reportasjen min til nå! Nevner igjen at denne reportasjen vil bli forbedret! 🙂 Kom gjerne med kommentarer om kva du synes var bra eller brude blitt forbedret! Eg er åpen for alle kommentarer! 😉 På torsdag kommer eg til å legge ut oppdatert feature reportasje og i tilleg kommer eg til å snakke om tittelhierarki (håper eg skreiv det rett! 😛 ) Men uansett håper eg på at dere koser dere denne siste veka før vinterferien og har ein flott veke. Så snakkes vi igjen på torsdag! 😀

Shallabais! 😀

– Lasseboy! 😉